Bernt Anker var ungkar fram til sitt 27. år. Det kunne ikke fortsette slik, og hans omtenksomme mor, Karen Anker, hadde planene klare. I 1773 giftet han seg med den 9 år eldre enken Mathia Leuch på Bogstad gård. Mye kan tyde på at forretningene hadde gått dårlig i en periode, og derfor måtte tilføres “friske” midler.

Egentlig var han vilt forelsket i sin kusine, Karen Elieson, men hun ble giftet bort til broren Jess. Det må ha vært bittert for Bernt, som visstnok hadde grått og bedt om å få slippe. Han tok til fornuft stakkars, og i et selskap i Stiftsgåden (Rådhusgt 13) var det hele iscenesatt. Midt under festen kom Bernt fram fra sitt skjulested bak et speil og spurte om noen ville rekke ham sin hånd (= er det noen her som vil gifte seg med meg?). Selskapet så usikkert på hverandre, hvorpå Mathia trådte fram og sa: “Ja hvis ingen annen vil, så vil jeg”. Speilet gikk til side, og i salen innenfor spilte musikken opp. Der var alt gjort i stand til vielsen. Og brudekjolen til Mathia kan ha sett omtrent slik ut:

De fikk ingen barn, Bernt Anker forble barnløs, og i sin selvbiografi beskriver han forholdet til Mathia som “en Episode hvori min Sjæl har ingen Del”. Likevel vokser hans respekt og beundring for henne, og på hennes dødsleie i 1801 skal han ha kastet seg over kisten og utbrutt: “Nu bedrøvet Du meg for første Gang!” Så sånn kan det gå.

Kilde: Per Holck “Bernt Anker – samtid, liv og forfatterskap” (Solum forlag 2005)