Eierforhold fram til 1750

Gården Frogner var en av de største gårdene i Aker herred, og blant de første som fikk fast bosetting. Eiendommen strakte seg fra Frognerbekken til Skillebekken, og fra Frognerkilen til Uranienborg. Den har gitt navn til hele bydelen Frogner og til parken som omgir gården. Navnet kommer av gammelnorsk fraún som betyr fruktbar eller gjødslet jord.

Frogner nevnes første gang i skriftlige kilder omkring år 1300 i en oversikt over eiendommene til klostrene Nonneseter og Hovedøya. Mye jordegods ble i middelalderen gitt eller solgt til kirker og klostre, som fikk sine største inntekter av avgifter som oppsittere og leilendinger betalte.

Mesteparten av den katolske kirkes eiendommer ble konfiskert av kronen etter reformasjonen i 1537, også Frogner, men mye gikk over på private hender grunnet finansieringen av de mange krigene på 1500- og 1600-tallet. Kongen tok opp lån med pant i eiendommene, og løste dem aldri ut igjen. På den måten kom Frogner i den nederlandske finansmannen Selius Marselis eie i 1659.

Gjennom de neste hundre år ble gården eid av ulike velstående borgere og embetsmenn.Eierne bodde ikke selv på eiendommen, men betraktet den som ren pengeplassering. Bonden som satt på gården  var relativt trygg og kunne la bruket gå i arv til neste generasjon. De kalte seg Frogner slik skikken var blant bønder.

Ny tid fra 1747

Den første eieren som bebodde Frogner var den danske majoren Hans Jacob Scheel (1714-1774). Hans oppdrag i Norge var å utbedre norske festningsverk. I  ravnekroken Christiania fant han intet passende husvære, og som bygningskyndig arkitekt omskapte han i 1747 hovedbygningen til et representativt hjem i dansk stil. Etter all sannsynlighet var det også Scheel som anla den barokke haven med parterrer, lindetrær i sirlige formasjoner og vannkunst (fonténe) som et sentralt punkt i aksen.

Eierne Clausen, Sverdrup og Elieson fulgte i rask rekkefølge. I 1790 kjøpte Bernt Anker Frogner. Han var forretningsmann, kammerherre og konferensråd, og Norges rikeste mann rundt 1800. I tillegg var han svært opptatt av kunst og naturvitenskapelige emner. Hans faste bopel var Paléet nede i Christiania. Frogner skulle være lystgård  og festpaviljong, noe det ble til gangs. Han utvidet hovedbygningen 15 m i hver ende, innredet ballsal og andre herligheter. Den engelske landskapsparken man finner rester av øst i Frognerparken, ble også anlagt i hans periode.

Bernt Anker hadde ingen arvinger og etter hans død inngikk Frogner i det Ankerske fideikomiss. I 1807 kjøpte hans brorsønn grosserer Morten Anker (1781-1838) eiendommen. I 1836 ble gården solgt på auksjon til generalkonsul Jacob Benjamin Wegner (1796-1864) som stod for en betydelig modernisering. Anlegget fikk nå et nytt helhetsuttrykk. Det lukkede gårdsrommet ble åpnet mot syd, og tårnet som hadde prydet sydfløyen ble flyttet til hovedbygningen. Oppkjørsel med oval rundkjøring og soluret på plenen ble anlagt under Wegner. Det samme ble kuskeboligen og det åttekantede lysthuset på “utsikten”.

I 1849 overtok Bergenskjøpmannen Fredrik Georg Gade. Gården ble i familiens eie fram til 1896 da Kristiania Kommune kjøpte. Eiendommen ble regulert til gravlund og trafikk, bygningene stod i fare for å bli revet, men takket være langsomme beslutningsprosesser kunne Oslo Bymuseum etterhvert flytte inn i 1909.