en modig jomfru

23Mar10

Sannelig må je bite dem orda i meg fra forrige dagen. En kan si å en vil om Jomfru Sophie, men modig det er a! Se bare her; hu finst itte redd i livet. Sette seg slik på en frammed doning, med en ukjent! Håper det er ei dame. Og håper hu veit å hu gjør. Je vil jo gjerne ha a tilbake til Frogner. For hu er festlig. Men det var da en merkverdig kjerre… Å er benvnelsen på ei slik ei tru?

Advertisements

Nei nå har je aldri sett på makan! Å hokken i huleste er’e som kommer der?

Er’e itte…. jo forsyne meg, det er da sannelig Jomfru Sophie! Å hvem er’e a går å drar på? Jo, det er den nye tjenestejenta på Frogner. Guro, eller hva det var. Det var som pokker. Ser ut som dom pønsker på no’, og Sophie er i føringa, det er helt tydelig. Og som a driver å fjesker med den nye jentungen. Skulle tru a hadde noe i sinne. Det er itte nødvendigvis til fordel for meg, Chrestine. Je får ta meg litt i akt. Skulle likt å veta å dom er på veg henner…

Nei og nei! Ved min salige mor! Dom stopper utafor et ut av desse etablissementa som florerer gatelangs straks en kommer utafor Frogner. Hu er sulten, Jomfru Sophie, det begriper vi nå. Det er’a dessuten bestandig. Men det stakkels jentebarnet ser itte helt overbevist ut.

Nå går’e for langt syns je! Nå har a dratt med sæ jentungen inn hos bakern, og itte nok med det, hu er i ferd med å ta over hele butikken. Merkelig med sånt «fint fruentimmer», lissom danna person, prestedatter og alt, som plutselig glømmer alle manerer. Ser ut som a ratt er i ferd å forsyne seg direkte fra fata. Det skulle Fru Anker ha sett. Og den stakkars dumme jenta, nå ser’e ut som hu er leda rett ut i fristelsen hu også gitt!

Og sanne mine ord! Ei stjålen fristønn mens andre må arbe’. Men sannelig ser’e ut som om samvittigheta er i ferd med å innhente Sophie. Spørs da, om dom snart er tilbake på Frogner (gode og mette) eller om dom vaser videre gatelangs i jakten på opplevelser??


var det gæli??

09Mar10

Nå ska’re vera ball, IGJEN! Fornemme folk fra inn- og utland. Du kan og’ komma, men itte til sjølve ballet. Du kan få vera med på forberedelsene! Stikk innom kjøkkenet på Frogner Hovedgård kl 13 på søndag 14. eller 21. mars.

Og nå var Skredder’n her akkurat. Dom ska ha nye kreasjoner til ballet da ser’i. Silkestoffa ligg å flyter der oppe i etasjene. Kniplinger og rysjer. Hektiske hvin, latter og røde roser i kinna på både madammen og frøkna. Det må vera rent himmelsk å drapere sæ’ med dettane luksusgreiene. Forventningene ligger tjukk i lufta. Blir det et passende parti for a frøken Amalie tro? «Nei, det må itte vera slik, men SLIK!» Storforlangendes er dom også.

Rusk og rask overalt. Je måtte opp å feie. Trur’u itte døm hadde kasta masse fint og da? Store silkelapper, remser med bånd, osv. Det bare lå der og slang, og itte trur je non hadde bruk for det. Da kunne je itte dy meg. Der låg det vakreste, veneste silkeband du kan tenke deg! je plukka det opp, kjente, lukta og svinsa litt rundt , og sannelig, itte veit je åssen det skjedde, men plutselig låg bandet neri linninga på stakken min! Oj, oj, oj! Det går og gnager, – har je gjort no’ gæli tru??

Helsen Chrestine


om disse sidene

29Nov09

Her kan du hilse på Chrestine Jonsdatter. Hun er tjenestejente på Frogner Hovedgård.

Hva for noe? Det finnes ikke tjenestejenter i Norge, ikke nå lenger, og hvor ligger egentlig Frogner Hovedgård? På disse sidene kan du bli kjent med en landsens jente som tjente i det store husholdet til herremannen Bernt Anker, Norges rikeste mann, på slutten av 1700-tallet.

Kanskje er det i seg selv spennende med en lys levende person fra 1700-tallet som forteller historier? Kanskje har du interesse for epokens stil og moter? Eller har du ofte gått turer i Frognerparken og lurt på hva den store staselige bygningen med klokketårnet inneholder? Synes du ikke at du kan merke hvordan det syder og koker av levd liv under overflaten? I en tid for lenge, lenge siden? Har vi noe å lære av mennesker som levde for over 200 år siden? Kanskje. Jeg vet ikke. Kanskje du har noen synspunkter?

Hovedsidene står etter hverandre øverst på denne siden: Chrestine Jonsdatter, Bernt Anker og Frogner Hovedgård. Hver hovedside har nummererte undersider som du lett kan klikke deg fram til. Du ser dem i margen til høyre. Foreløpig er det et begrenset antall sider, men det vil fylles på med flere etterhvert. Vi vil også kunne høre Chrestine, men til dette trengs noen oppgraderinger for å laste opp lydfiler til bloggen. Litt paradoksalt dette at hun uttrykker seg digitalt, men det vitner bare om en enorm tilpasningsevne.

Jeg håper at du vil finne glede i å følge med på Chrestine, om ting som skjer på Frogner Hovedgård og hendelser generelt i tiden rundt 1800. Kan vi trekke noen paralleller til vår egen tid for eksempel? Du har helt sikkert noe å bidra med, – jeg vil gjerne at du kommer med innspill. Á bien tôt! (=på gjensyn!) som Bernt Anker ville sagt. Han likte å briljere med fransken. Chrestine nøyer seg med et lite nikk i det hun vifter bort fluene og ser opp fra baketrauet.


Det sies om Bernt Anker (1746-1805) at han var født i rokokkoen men døde i empiren. Da tenker vi ikke utelukkende på stilepokene, men på de store endringene som skjedde i hans levetid på det politiske, vitenskapelige og humanistiske området. Det må kanskje ha vært ny kunnskap om verden, naturen og mennesket som satte idéene i gang og endret synet på veldig mye. Det er opplysningstiden vi snakker om, og denne tidsånden markerer den endelige overgangen fra den «den gamle verden» til «den nye» i Europa.

Sentralt i dette stod fornuft kontra følelser. Med viten, rasjonalitet og troen på individet skulle verden bli et bedre sted. Fremskritt og utvikling framfor tradisjon og overtro. Kjenner vi det igjen? Er dette en kamp vi fortsetter å føre hele tiden? En prossess som aldri tar slutt?

Sentralt i denne perioden står også den franske revolusjonen i 1789. Dere kjenner de berømte tre ord , – frihet, likhet, brorskap.

Bernt Anker var på mange måter en mann av sin tid; begavet fra naturens side omfavnet han ny viten. Han var prototypen på det nysgjerrig mennesket med stor boksamling og mange jern i ilden. Hans interesser drev ham til og med så langt som til å holde vitenskapelig forelesninger i bl.a. eksperimantalfysikk!

Men den franske revolusjonen hadde han liten sans for. En tilsvarende revolusjon i Danmark-Norge ville jo personlig rive ham ned fra maktens tinde. Anker-familien hadde oppnådd adelskap i 1778, om enn på litt tvilsomt grunnlag. Slik vi kan tolke Bernt, stod han med ett ben i begge leire. Les mer om ham her!


På Frogner var det i 1799 besøk fra England. En betydelig vitenskapsmann var på gjennomreise; sir Edward Daniel Clarke (1769-1822). Han var professor i mineralogi fra Cambridge og foretok lange studiereiser  rundt på hele det europeiske kontinentet. På en av sine reiser kom han til Christiania. Han ble nok ikke så lenge, men lenge nok til å stifte bekjentskap med den gjestfrie Bernt Anker på Frogner, som dessuten selv var svært interessert i naturvitenskapelige emner. Clarke skildrer sitt møte med Anker i memoarene sine, og det er tydelig at han er imponert over mannen og omgivelsene.

For kjøkkenjenta Chrestine betyr besøket bare en hel masse ekstra arbeid. Bare så vidt er kadettballet overstått så banker denne finslige gentlemannen på døra. Chrestine står og puster ut etter en svært hektisk periode i det Ankerske hus. Hør bare hva hun har på hjertet: (lykkes ikke med å laste opp lydfil!)


I mediene og i samfunnet for øvrig diskuteres stadig problematikken rundt arrangerte ekteskap. Mange minoritetskulturer i Norge praktiserer dette av ulike grunner. Argumentasjonen bygger på ønsket om kulturell og religiøs kontinuitet, stadfesting av familieallianser, og sikkert i mange tilfeller også økonomiske faktorer. Valget blir tatt med den overbevisningen at dette ikke bare er til det beste for barna, men for hele familien. Problemet oppstår når de unge ikke vil det samme som foreldrene. Da er tvangsekteskap en mer passende betegnelse.

I Norge var arrangerte ekteskap vanlig til et godt stykke opp i moderne tid, særlig innen bondestanden og i  høyere sosiale lag. Det gjaldt å sikre verdiene, eller maksimere dem ytterligere.

Bernt Ankers ekteskap med Mathia Leuch må sies å være av det arrangerte slaget. Vi kunne kanskje si at det var inngått under tvang til og med. Les mer!

Kom gjerne med erfaringer og synspunkter!


Takk for en givende kursdag! Det er fint å dele erfaringer.

Under samarbeidet med Anders mot slutten av dagen, gjorde han meg oppmerksom på det gode nettstedet WikimediaCommons, – et sted hvor det finnes omlag 5 millioner bilder til fri benyttelse.

Jeg fant flere relevante for mitt formål. Jeg er jo blitt så opptatt av tjenerskap, – og mat.  På min side levekår kan du se hva jeg lastet opp i dag. Bildene gir liv til stoffet.


1700-talls matretter (google)

Gamle oppskrifter kan være morsomme å prøve ut, men er utfordrende fordi de angir andre måleenheter enn det vi er vant til. Ukjente ingredienser dukker opp, og arbeidsbeskrivelsene kan virke overmåte omstendelige. Ikke minst er steke-, koke- og andre -henvisninger mer kompliserte grunnet mangel på en del (i vår verden) selvfølgelige kjøkkenhjelpemidler. Tenk bare dette å regulere varmen i bakerovnen eller i den åpne grua! Men tro ikke at de ikke hadde greie på mat!

Jeg har laget en ny side hvor jeg gjengir noen av de utallige matbeskrivelsene fra Hanna Winsnes kokebok fra 1845, – egentlig litt sent i forhold til min kjøkkenjente anno 1799. Likevel lot jeg meg inspirere av Kringler til Chokolade når jeg fikk hjelp til å lage denne lille animasjonsfilmen. Ikke noe mesterverk akkurat, men gøy likevel!

I mellomtiden har jeg kommet over en annen bok. Hroar Dege: Christopher Hammer Norsk Kogebog 1793 utgitt på Landbruksforlaget i 1995. Den må jeg nok kikke litt nærmere på.

Har du matoppskrifter av den gode gamle sorten, del dem gjerne her!


La meg presentere den meget flittige men (vil det vise seg etter hvert) nokså skravlete kjøkkenjenta på Frogner Hovedgård.